Hentet inn avlsrådgiver

Avlsrådgiver Gro Knutsen ble koblet inn, og Silje Karin tilegner hun mye av æren for avlsframgangen i besetningen. Gro er innom et par ganger i året. Da går de systematisk gjennom besetningen, vurderer kyrne, ser på avstamning og finner NRF-okser som kan er sterke på det den enkelte kua er svak på. Det insemineres nå bare med NRF, og jarlsberginnslaget blir gradvis faset ut.

GS-testring er nå rutine

Silje Karin forteller at de har begynt med GS-testing av kvigekalvene og framover blir dette rutine. Etter siste besøk av Gro er det bestilt REDX-doser til bruk på de beste kvigene. Planen videre er bruk av Angus på de dårligste kyrne og konvensjonell NRF-sæd på mellomgruppa og ved omløp etter REDX. Silje Karin forteller at målet er gode robotkyr, og det betyr at jureksteriør og jurhelse pluss bein er prioriterte egenskaper. Prioriteringene i avlen har da også gitt synlige resultater, og Silje Karin forteller at hun ser i besetningen at genetikken betyr mye.

– Det gir god totaløkonomi å øke avlsverdien på kyrne når ett avlspoeng utgjør en forskjell på 200 kr, slår mannen Rolf fast. Han legger til at det også er god økonomi i å bruke Angus siden han fort får 1200 kr mer for en krysningskalv pluss tillegget for vekten.

Gode førstekalvere

- Mjølkeytelsen har gått mye opp og nå har vi ikke ei eneste ku vi må hente til roboten, sier Silje Karin. – Kun ei ku vi må hjelpe litt i roboten og det er ei jarlsbergku. Jeg er også veldig fornøyd med utviklingen på førstegangskalverne. Store, flotte jur, ikke ei eneste ei som sparker og de mjølker mye.

Melkingsfrekvensen ligger på 3,8, og Rolf sier de har lagt stor vekt på å få til en god kutrafikk i fjøset.

Over til 100 prosent semin

Hittil har det vært bruk en jerseyokse til kvigene, men han er solgt og da blir det 100 prosent semin framover. De har egen sæddunk på gården, og til høsten skal Silje Karin gå eierinseminasjonskurs. Planen er at sønnen Joachim skal ta dette kurset senere. Rolf mener inseminasjonstidspunktet har en del å si for resultatet, og særlig i lammingssesongen blir det mye akutt som veterinærene må prioritere framfor inseminasjon.

Strandrør på flomutsatte skifter

Rolf er opptatt av at de skal dyrke så bra grovfôr at kraftfôrprosenten går ned og norskandelen opp. Fôranalyser av alt som høstes er rutine. Når det kommer til frøblandinger driver Rolf og prøver seg litt fram. Han bruker strandrør fordi med djupere røtter tåles litt flom bedre. Gården er nesten omringet av Numedalslågen og to elver til, og flom på deler av arealet har vært vanlig. En opparbeidet flomvoll mot Lågen virker lovende og de unngikk flomproblemer i fjor da oppover Hallingdal fikk mye flomskader i enga. Så lenge det høstes på riktig tidspunkt synes Rolf strandrør gir et bra fôr. Ellers brukes litt raigras og på noen skifter Surfôr normal.

De første som slår

For å få bra kvalitet ønsker Rolfå høste så tidlig som mulig, og det vil i praksis si rundt 10. juni. Målet er bra tørrstoffinnhold. På en god dag slås graset på morgenen, breispres, samles og presses på kvelden samme dagen. Alt høsteutstyret er eget og alt graset legge i rundball. Fra de tidligste skiftene nede ved Lågen til de som ligger litt lenger oppe i bygda kan det være en forskjell på 2 til 3 uker.

I fullfôrvogna blandes rundballer fra ulike slåtter for å få mest mulig stabil grovfôrkvalitet på fôrbrettet. Vogna kjøres to ganger i døgnet og av og til tre fordi Rolf er overbevist om at friskere fôr gir bedre appetitt.

Prioriterer plass til kvigene

Fjøset med tre rekker med kubåser på ene siden og ungdyr på andre siden av fôrbrettet ble bygd i 2011. Det gamle båsfjøset er bygd om til kalver. Kvigekalvene kommer tilbake til nyfjøset når de er mellom 2 og 4 måneder alt avhengig av plassforholdene. Oksekalvene selges 11 uker gamle for å prioritere plass til gode kviger.

Kalven tas fra kua rett etter kalving, men kalveboksen er plassert rett ved siden av bingen der kua går slik at de kan ha fysisk kontakt til kalv en tas over i kalveavdelingen i gamlefjøset etter 2–3 dager.

Kalvehelse pri 1

Kalven får stor oppmerksomhet på Søre Bjørkgård. Kalvestellet fram til kalven er 6 måneder mener Rolf er det viktigste i en besetning. En god start for kalven betyr alt, og han vil ha kviger som er store når de kalver. Det sluntres ikke med råmelka. Alle kalvene skal få nok råmelk av god kvalitet, og et fryselager er i bakhånd. Målet er innkalving ved 2 år, men blir ofte litt senere. Silje Karin og Rolf forteller at de har hatt problemer med underdekning av selen/E-vitamin hos kalvene som gjorde at de ble slappe og ikke fikk i seg nok mat. Etter prøvetaking tilsettes nå fullfôret selen/E-vitamin og alle kalvene får ei sprøyte med selen ved fødsel. Nå er det sjelden det er sjuke kalver i fjøset. Er det en kalv som får diare settes den i enkeltboks til den er 6-7 uker gammel. Sonde brukes kun i nødtilfeller på Søre Bjørkgård fordi de synes det ødelegger sugerefleksen

Kvalitet viktigere enn mengde

Selv om Silje Karin og Rolf er på avdråttstoppen for 2023 er kvaliteten på melka viktigere for dem enn mengden. Dyra skal ha det bra og siden de har mye besøk i fjøset må de ha alt på stell, men slik vil de også ha det for sin egen del.

- Vi har organisert oss med hvert vårt ansvarsområde for å forebygge at vi blir utbrente. Silje Karin tror at skulle hun være alenebonde på en slik gård vill hun gått på en smell.

Silje Karin og Rolf nøler ikke med å hente inn rådgivere for hele tiden å forbedre driften. I tillegg til avlsrådgiver bruker de fôringsrådgiver fra Tine og Tine-veterinær. Som eksempel på gevinster ved rådgiving trekker de fram at melkefeber har blitt mye sjeldnere og at mastittforekomsten har blitt kraftig redusert med prøvetaking av alle kyr ved avsining.

- Det gjelder å forebygge der en kan–det er mye mer kostbart å få et problem senere, slår Silje Karin fast.